STUELUFT
STUELUFT handler om kjernefamilien slik den er fremstilt av et utvalg dramatikere
som alle er fra skandinavia. Vi startet med Ibsen, fordi han er internasjonalt
anerkjent som den som først satte den borgerlige familiens stuer på
scenen, hvilket gjorde ham kontroversiell i sin samtid. På denne måten
ble han definert som det moderne dramaets skaper. Den dag i dag er hans teaterform
den dominerende tradisjon i den vestlige verden; psykologisk realisme.
For oss er det viktigste i det klassiske materialet de nære relasjoner
mellom menneskene; hvordan vi påvirker hverandre. Disse forholdene er
nøyaktig observert og gjengitt i Ibsens, og også Strindbergs
dramatikk. Om man skreller bort ytre faktorer som tid, sted og datidens konvensjoner
og offentlige debatter, så står det igjen noe som er treffende
direkte og kjent, og som handler om menneskets kamp med seg selv og andre
i sin nærhet.
Derfor er noen av scenene bearbeidet. Det vil si at vi har kuttet i den opprinnelige
teksten, og kanskje flyttet noen av replikkene. Mest gjelder dette Pelikanen
av August Strindberg. Som nevnt ovenfor, gjør vi dette mest fordi
vi mener at det tidløse (kjernen) i materialet kommer tydeligere frem.
Vi vil fremheve det vi har valgt som hovedtema, men samtidig gi rom får
samtidige holdninger til dette temaet. Vår hovedhensikt er å
gjøre situasjonen i teksten tydeligere i relasjon til samtiden.
Om man ser på dramatikk og litteratur generelt, så er tematikken
tidløs, mens holdningene til den forandrer seg med tiden. Og gjenspeilingen
av holdningene til familien, og familiære relasjoner, har forandret
seg på de drøye hundre år som har gått siden vår
eldste scene ble skrevet. Man kan sammenligne en slik bearbeidelse for scenen
med den omskrivning og arv som man i litteratur generelt refererer til som
KANON. (les Harold Bloom)
Når vi startet arbeidet med forestillingen utifra stikkordet kjernefamilien
og Ibsen, dukket hovedkonflikten frem; motsetningen mellom å ville
bli inkludert, å høre hjemme, og frihetstrangen, det å
bryte seg løs. Motsetningen mellom individet (som selvskapt) og en
nedarvet sammenheng. Utifra dette fant vi de andre dramatikerne, og de scener
som nå utgjør STUELUFT.
Kjernefamilien, og forholdet mor far og barn, er noe vi alle har erfaringer
med og holdninger til. Selv de som vokser opp uten familie, som Pippi Langstrømpe,
har enten en imaginær mor og far og/eller relasjoner med personer som
utfyller en eller flere av de rollene som vanligvis tilhører en biologisk
mor, far eller et barn. Selv innenfor en biologisk kjernefamilie, er rollene
ikke konstant fordelt. I gitte situasjoner kan moren eller faren være
det egentlige barnet, og barnet ta foreldrerollen, eller mor kan være
far og omvendt. I løpet av livet må et menneske spille mange
roller; alt etter hvilke relasjoner det inngår med andre mennesker.
De rollene man ikke kan velge selv, som jo forekommer først og fremst
innenfor familien, de er kanskje de vanskeligste å oppfylle. Det finnes
sterke idealer eller myter om nettopp disse tre rollene; mor, far og barn.
Spranget mellom ideal og virkelighet er et viktig undertema i STUELUFT. (Ibsen;
motsetningen mellom higen og evne).
Derfor rullerer tre skuespillere, to menn og en kvinne 25 roller seg imellom
i STUELUFT. Mennene spiller mødre og døtre, kvinnen spiller
menn og sønner. I det hele tatt er rollebesetningen ofte i strid med
kjønn og alder, akkurat på samme måte som små barn
leker "mamma, pappa, barn".
Flere familie og kjønnsrolleforskere påstår at kjernefamilien
er i ferd med å oppløses. Kanskje vil en scene fra Vildanden
hvor to menn spiller Gina og Hjalmar Ekdal assosiere til homofilt partnerskap.
Henriette fra Det Velsignede Barn av Astrid Saalbach er alenemor, og i Jon
Fosses Mor og Barn spiller to menn mor og sønn. Dette utfordrer bl.a.
tilskuernes oppfatning av klassikere, MEN ikke minst beskriver det vel menneskets
behov for å etablere familiære relasjoner uavhengig av en tradisjonell,
eller biologisk sammenheng? Kanskje finnes det til og med lignende rollefordelinger
innenfor en skoleklasse bestående av jevnaldrende, eller i en vennekrets?
De skandinaviske dramatikerne er i resten av verden kjent for å virke
dystre. Dette ryktet ble også skapt av Ibsen og Strindberg. Når
man leser stykkene, får man inntrykk av en klinisk depressiv forfatter
som sitter i et goldt og kaldt land, nesten uten naturlig lys, med snøen
lavende ned utenfor tykke igjentrukne gardiner. Kanskje er det noe i denne
betegnelsen. Det skandinaviske tekstmaterialet gjør STUELUFT til et
dystert materiale. !bang velger en leken innfallsvinkel til stoffet. Vi synes
det er mye komikk i de scener vi har valgt, og at et alvorlig tema ikke betyr
at det ikke er komikk i måten det er skrevet på. Kanskje er det
sånn at jo mer alvorlig temaet er, jo viktigere er komikken? Er dramatikken
godt skrevet, og situasjonen gjenkjennbar og autentisk, så vil komikken
være en naturlig del av alvoret, uten å gå på bekostning
av det. Akkurat som leken må være på alvor for å
fungere som lek. (Jevnfør fotball)
Spillet eller leken, hovedforskjellen på dramatikk som tekst, og dramatikk
fremstilt på scenen av skuespillere: Skuespilleren spiller en rolle,
og alle er inneforstått med at det er et spill, at det er på
liksom. Men, spillet blir ikke interessant om ikke skuespilleren tar leken
på alvor - om det ikke er en felles forståelse mellom skuespillerens
fremstilling og det dramatikeren har skrevet, og ikke minst det publikum
som opplever forestillingen. Denne forståelsen bygger som regel på
en slags gjenkjennelse.
Omstendighetene varierer altså, men personene som er en del av de familiene
STUELUFT presenterer, har mange ting til felles. Tekstmaterialet ble skrevet
innenfor tidsrommet 1884 til 1997.
SCENENE I STUELUFT
(merk: STUELUFT har ikke denne rekkefølgen på scenene)
1884 Henrik Ibsen VILDANDEN
I: Roller: Hedvig (barn), Hjalmar (far), Gina (mor). Fra originalens akt
II.
Scenen starter med at Hedvig hjelper Gina med å føre husholdningsregnskapet
mens de venter på at Hjalmar skal komme hjem fra et middagsselskap hos
grosserer Werle. Hedvig er ekstra spent fordi Hjalmar har lovet å ta
med noe godt fra middagen. Hjalmar kommer tilbake, men det viser seg at han
har glemt det han lovte Hedvig. Dette fører nesten til en liten familiekatastrofe,
men Gina får avverget den, og alt ordner seg.
II: Roller: Hedvig, Hjalmar, Gina. Fra originalens akt IV
Gina og Hedvig venter igjen på at Hjalmar skal komme hjem, men denne
gangen er stemningen litt anderledes. Hjalmar er ute og går tur med
Gregers Wærle, og noe foruroligende holder på å skje. Når
Hjalmar kommer hjem er ber han Hedvig gå ut en tur. Mens hun er borte
finner Hjalmar ut at han kanskje ikke er Hedvigs biologiske far. Imellomtiden
har Hedvig møtt fru Sørby som har gitt henne et brev fordi
Hedvig har fødselsdag dagen etter. Når Hedvig kommer inn igjen
viser hun brevet til Hjalmar, i håp om at han skal bli glad igjen.
Men Hjalmar blir overbevist når han ser brevet, som er fra grosserer
Wærle, at det er grossereren som er Hedvigs far. Derfor forlater Hjalmar
hjemmet.
1894 Henrik
Ibsen LILLE EYOLF
I: Roller:
Eyolf (barn), Allmers (far), Rita (mor) fra originalens akt I
Rita venter på at Eyolf og Allmers skal komme ut fra arbeidsværelset.
Allmers har vært på en lengre tur i fjellet, og Rita har savnet
ham. Hun vil ha Allmers for seg selv... Allmers og Eyolf kommer inn, og Eyolf
får all oppmerksomhet av sin far. Eyolf forteller faren om alt han
ønsker å gjøre, blant annet at han vil bli soldat når
han blir stor. Dette plager Allmers fordi Eyolf er avhengig av krykker for
å bevege seg, men han prøver å ikke vise det for sin sønn.
Til slutt ber Allmers eyolf om å ta en tur ned på stranden til
de andre guttene.
II: Roller:
Allmers, Rita. Fra originalens akt I (slutten)
Asta og Borgheim har akkurat gått, og Rita gir utrykk for at hun vil
ha Allmers for seg selv. Hun sier hun er sjalu på all som kommer imellom
Allmers og henne. Til og med Eyolf. Dette sjokkerer Allmers, og de har en
krangel. De blir avbrutt av rop nede fra stranden. Eyolf har druknet fordi
han ikke kunne svømme.
1896 Henrik
Ibsen JON GABRIEL BORKMAN
Roller: Gunhild
Borkman (mor), Ella Rentheim(pleiemor), og Erhart (sønn)
Fra originalens akt III
Erhardt er må bryte av et middagsselskap, fordi han blir tilkalt av
sin mor, som ber ham om å komme hjem straks. Scenen starter idet han
kommer. Han oppdager snart at hans tante og pleiemor også er kommet.
Hans mor er redd for at pleiemoren skal stjele sønnen hennes tilbake.
De to damene, som er søstre, sloss om Erhardt, og forsøker å
lokke og true ham til seg. Begge vil ha ham for resten av livet. Men, etterhvert
kommer det frem at Erhardt har andre planer. Han vil gifte seg med Fanny
Wilton, og reise fra både mor og pleiemor.
1945 Astrid
Lindgren PIPPI LANGSTRØMPE
I: Roller: Pippi, Tommy, Annika (teksten er hentet fra Gøtesdams dramatisering)
Tommy og Annika spør Pippi om hvorfor hun ikke har mor og far.
II: Roller
Pippi, Faren (han er ikke fysisk på scenen)
Pippi møter faren igjen etter å ha lengtet seg nesten i hjel.
Han vil at hun skal bli med ut på havet igjen. Men, Pippi bestemmer
seg for å bli i Villa Villekulla.
1995 Jon Fosse NAMNET
Roller: Faren,
Jenta, Guten
Jenta kommer overraskende hjem til faren sin. Hun er høygravid og
har med seg en kjæreste. Faren har ikke sett henne på lang tid.
1996 Astrid
Saalbach DET VELSIGNEDE BARN
Roller: Henriette
(mor), Viktor (sønn), Claus (Henriettes far)
Fra originalens scene 5
Henriette og Viktor venter på at Claus skal komme for å ta med
Viktor på kino og middag. Mens de venter, prøver Henriette å
lære sønnen sin opp til å være tøff og sterk.
Claus kommer, han er en meget opptatt mann, og det viser seg at han ikke
har tid til avtalen med Viktor.
1997 Jon
Fosse MOR OG BARN
Roller: Mora,
Guten (sønn) Fra bokutgavens side 183-187
Guten er hjemme hos mora. De har ikke sett hverandre på lang tid. Guten
tar frem en sigarett, og tenner den. Mora forsøker å snakke
med guten om røyking og andre ting.
1998 Jon
Fosse NATTA SYNG SINE SONGAR
Roller: Den
unge mannen (far), Den unge kvinna(mor)
Kvinna kommer hjem, sent en natt, og hun finner at mannen sitter oppe. Han
har passet på spebarnet deres, mens kvinna har vært ute på
byen. Mannen vil veldig gjerne vite hva kvinna har gjort og hvor hun har
vært. Etterhvert kommer det frem at hun har vært sammen med en
mannlig kollega. Mannen ber kvinna om å gå.
Forestillingens
tittel, STUELUFT, er hentet fra Jon Gabriel Borkman.
UTVALG AV RELEVANT BIBLIOGRAFI, VEDLEGG OG LINKER
Dramatikerne
Ibsen
Ibsen senteret, Oslo. http://www.hf.uio.no/ibsensenteret/
Konkordans over Ibsens dramaer og dikt
http://www.hit.uib.no/ibsenbt.html
Ibsen net, Skien http://www.ibsen.net/
"Henrik Ibsen; mellom evne og higen" Robert Ferguson (Cappelen 1996)
"The Cambridge companion to Ibsen" Ed. James McFarlane (Cambridge University
Press 1994)
Strindberg
Strindbergsmuseet, Stockholm http://www.strindbergsmuseet.se/
"August Strindberg" Olof Lagercrantz (Wahlstrøm og Widstrand 1979)
"Strindbergs Dramatik" Gunnar Ollen (Sveriges Radios Førlag 1982)
Lindgren (SE)
Raben og Sjøgren, Stockholm (forlag)
http://www.raben.se/index2.asp?CategoryID=2
The unofficial Astrid Lindgren Homepage
http://members.tripod.com/~mfj/astrid.lindgren.html
Nok en Astrid-side på engelsk
http://www.interlog.com/~wings/jane/a_lindgren/a_lindgren.html
"Astrid Lindgren - en levnadstekning" Margareta Strømsted (nyutg. 1999)
Fosse
Litteraturnettet
http://www.litteraturnettet.no/forf/fosse.jon.html
En særoppgave i norsk
http://home.sol.no/~koala/jonfosse/fosse.htm
Vi anbefaler bokutgivelsene av Fosses dramatikk (Det Norske Samlaget)
Saalbach (DK)
Faktaopplysninger om Saalbach
http://www.sankt-annae.dk/laerere/mo/dansk/arbsedler/saalbach.htm
Familien i
Norsk 90-talls litteratur
Vedlegg bestående av to artikler fra VINDUET.
Den første ny-lanseringen av litteraturtidskriftet VINDUET (nr 1 1998
52. årgang) hadde tittelen FAMILIEN, fordi det er et trekk ved bøkene
til mange forfattere som debutererte på 1990-tallet at de tematiserer
en familie-erfaring. Tidsskriftet kan bestilles hos bokhandelen.
Annet
"Tokjernefamilien-eit brukbart alternativ?"
http://www.apollon.uio.no/apollon03-97/to.html
"Menneske og individ-familieutvikling". Exphil NTNU
http://www.sv.ntnu.no/modul-2/Menneske2.htm
Foreningen 2 foreldre http://www.f2f.no/
Nettverk for forskning om menn
http://www.rolstad.no/mannsforskning/
"Kjernefamilien og likestilling" Dagsavisen
http://www.dagsavisen.no/kommentar/debatt/2000/01/435544.shtml
"Foreldrenes jag etter karriere, status..." Vedlagt artikkel fra Dagbladet
19.0300
Søkermotoren http://www.google.com
anbefales
Tilbake