!bang
teaterproduksjoner presenterer
EN PIKE GÅR I LAND
[video
av Dag Johan
Haugerud
tilrettelagt for scenen av Anne Regine Klovholt
En forestilling
med rockebandet
Johns Quijote og skuespilleren Ulla Marie Broch om hvor
vanskelig det er
å bli et selvstendig menneske og om lengselen etter å bli
elsket
for den man er. Å skulle ta vare på seg selv er ikke alltid
lett,
og å ville bli elsket av andre er ikke helt ufarlig. Teksten er
skapt av forfatter og kortfilmmaker Dag Johan Haugerud spesielt for
forestillingen. Musikken er skrevet av John Ivar Bye og
fremføres av bandet Johns
Quijote. Musikken kan beskrives som lyrisk visepop med mørk
stemninger
og vakkert vemod. Sangene fremføres live av besetningen som
også
agerer på scenen uten instrument. Forestillingens form er en
blanding
av direkte betroelser, iscenesettelse av episoder, kalamiteter mellom
de
medvirkende og sang/shownumre. Fra det stramt stilistiske til
improvisasjon
over temaet. Forfatterens tekst er tilrettelagt for scenen av
instruktør
A.R. Klovholt med videre bearbeidelse i samarbeid med kompaniet.
av og med
Anne Regine Klovholt, instruktør
Dag Johan Haugerud, forfatter og kortfilmmaker
Yngvar Julin, arkitekt og scenograf
Ulla Broch, skuespiller
John Ivar Bye, vokalist og låtskriver
Jørun Bøgeberg, gitarist
Atle Rakvåg, bassist
Jon Grimsby, trommis
Brynjulf Risnes, gitarist
Resyme
Ei jente/
kvinne tar
inn tilfeldige besøkende som leieboere mens hun venter på
sin
bortreiste far som hun desperat forsøker å nå ved
å
skrive brev. I et tilfeldig møte med en bøssebærer,
blir
hun fortalt at hun er et offer; for sine leieboere som har trengt seg
på, og kanskje også for sin far som har skapt et udekket
behov for menneskelig nærhet. Det får jenta/ kvinna
til å se nærmere på hva som egentlig har skjedd i
livet hennes, og om det er noe hun kan gjøre for å bli
herre over eget liv.
"Det er nå engang sånn at livet er en fest. Vel, for mange er det ikke det, men for noen."
Dag Johan Haugerud
I en verden
som
nok ligner en del på vår egen - hvor ensomhet og
uavhengighet
er like problematisk som fellesskap og ansvar - er det relevant å
se
nærmere på hvilke konsekvenser mellommenneskelige
relasjoner
kan ha. Om hva som skjer når det går galt, om hvor ille det
kan
bli, og om det er mulig å bøte på skaden.
Er frihet og uavhengighet idealer som egentlig er egnet til å sette oss svake, vanskelige og umulige mennesker i ytterligere forlegenhet? Og hvem er best egnet til å hjelpe denne betydelige (og stadig voksende) gruppen mennesker? Politikerne? Frivillige organisasjoner? Staten? Kirken? En høyere makt...? ...en tilfeldig forbipasserende...?"Jeg tenkte at det var typisk bøssebærere, å se uten å gjøre noe, og at de som hadde satt seg fore å hjelpe menneskeheten, aldri klarte å involvere seg i et enkelt menneske. Og jeg hadde lyst til å si det til henne."
Dag Johan Haugerud
"Jeg vet at du vil insistere på at lyden av bøssene som rister gir en slags trøst når man føler seg alene, men da vil jeg si at du er en romantiker, og at du ikke har skjønt noen ting. For hva kan vel bøssebærerne gjøre for meg? Og når skal de gjøre noe? Når har de samlet inn nok penger? Og hvor mye penger skal egentlig til?"
Dag Johan Haugerud