STUELUFT



STUELUFT handler om kjernefamilien slik den er fremstilt av et utvalg dramatikere som alle er fra skandinavia. Vi startet med Ibsen, fordi han er internasjonalt anerkjent som den som først satte den borgerlige familiens stuer på scenen, hvilket gjorde ham kontroversiell i sin samtid. På denne måten ble han definert som det moderne dramaets skaper. Den dag i dag er hans teaterform den dominerende tradisjon i den vestlige verden; psykologisk realisme.


For oss er det viktigste i det klassiske materialet de nære relasjoner mellom menneskene; hvordan vi påvirker hverandre. Disse forholdene er nøyaktig observert og gjengitt i Ibsens, og også Strindbergs dramatikk. Om man skreller bort ytre faktorer som tid, sted og datidens konvensjoner og offentlige debatter, så står det igjen noe som er treffende direkte og kjent, og som handler om menneskets kamp med seg selv og andre i sin nærhet.


Derfor er noen av scenene bearbeidet. Det vil si at vi har kuttet i den opprinnelige teksten, og kanskje flyttet noen av replikkene. Mest gjelder dette Pelikanen av August Strindberg. Som nevnt ovenfor, gjør vi dette mest fordi vi mener at det tidløse (kjernen) i materialet kommer tydeligere frem. Vi vil fremheve det vi har valgt som hovedtema, men samtidig gi rom får samtidige holdninger til dette temaet. Vår hovedhensikt er å gjøre situasjonen i teksten tydeligere i relasjon til samtiden.


Om man ser på dramatikk og litteratur generelt, så er tematikken tidløs, mens holdningene til den forandrer seg med tiden. Og gjenspeilingen av holdningene til familien, og familiære relasjoner, har forandret seg på de drøye hundre år som har gått siden vår eldste scene ble skrevet. Man kan sammenligne en slik bearbeidelse for scenen med den omskrivning og arv som man i litteratur generelt refererer til som KANON. (les Harold Bloom)


Når vi startet arbeidet med forestillingen utifra stikkordet kjernefamilien og Ibsen, dukket hovedkonflikten frem; motsetningen mellom å ville bli inkludert, å høre hjemme, og frihetstrangen, det å bryte seg løs. Motsetningen mellom individet (som selvskapt) og en nedarvet sammenheng. Utifra dette fant vi de andre dramatikerne, og de scener som nå utgjør STUELUFT.


Kjernefamilien, og forholdet mor far og barn, er noe vi alle har erfaringer med og holdninger til. Selv de som vokser opp uten familie, som Pippi Langstrømpe, har enten en imaginær mor og far og/eller relasjoner med personer som utfyller en eller flere av de rollene som vanligvis tilhører en biologisk mor, far eller et barn. Selv innenfor en biologisk kjernefamilie, er rollene ikke konstant fordelt. I gitte situasjoner kan moren eller faren være det egentlige barnet, og barnet ta foreldrerollen, eller mor kan være far og omvendt. I løpet av livet må et menneske spille mange roller; alt etter hvilke relasjoner det inngår med andre mennesker. De rollene man ikke kan velge selv, som jo forekommer først og fremst innenfor familien, de er kanskje de vanskeligste å oppfylle. Det finnes sterke idealer eller myter om nettopp disse tre rollene; mor, far og barn. Spranget mellom ideal og virkelighet er et viktig undertema i STUELUFT. (Ibsen; motsetningen mellom higen og evne).


Derfor rullerer tre skuespillere, to menn og en kvinne 25 roller seg imellom i STUELUFT. Mennene spiller mødre og døtre, kvinnen spiller menn og sønner. I det hele tatt er rollebesetningen ofte i strid med kjønn og alder, akkurat på samme måte som små barn leker "mamma, pappa, barn".


Flere familie og kjønnsrolleforskere påstår at kjernefamilien er i ferd med å oppløses. Kanskje vil en scene fra Vildanden hvor to menn spiller Gina og Hjalmar Ekdal assosiere til homofilt partnerskap. Henriette fra Det Velsignede Barn av Astrid Saalbach er alenemor, og i Jon Fosses Mor og Barn spiller to menn mor og sønn. Dette utfordrer bl.a. tilskuernes oppfatning av klassikere, MEN ikke minst beskriver det vel menneskets behov for å etablere familiære relasjoner uavhengig av en tradisjonell, eller biologisk sammenheng? Kanskje finnes det til og med lignende rollefordelinger innenfor en skoleklasse bestående av jevnaldrende, eller i en vennekrets?


De skandinaviske dramatikerne er i resten av verden kjent for å virke dystre. Dette ryktet ble også skapt av Ibsen og Strindberg. Når man leser stykkene, får man inntrykk av en klinisk depressiv forfatter som sitter i et goldt og kaldt land, nesten uten naturlig lys, med snøen lavende ned utenfor tykke igjentrukne gardiner. Kanskje er det noe i denne betegnelsen. Det skandinaviske tekstmaterialet gjør STUELUFT til et dystert materiale. !bang velger en leken innfallsvinkel til stoffet. Vi synes det er mye komikk i de scener vi har valgt, og at et alvorlig tema ikke betyr at det ikke er komikk i måten det er skrevet på. Kanskje er det sånn at jo mer alvorlig temaet er, jo viktigere er komikken? Er dramatikken godt skrevet, og situasjonen gjenkjennbar og autentisk, så vil komikken være en naturlig del av alvoret, uten å gå på bekostning av det. Akkurat som leken må være på alvor for å fungere som lek. (Jevnfør fotball)


Spillet eller leken, hovedforskjellen på dramatikk som tekst, og dramatikk fremstilt på scenen av skuespillere: Skuespilleren spiller en rolle, og alle er inneforstått med at det er et spill, at det er på liksom. Men, spillet blir ikke interessant om ikke skuespilleren tar leken på alvor - om det ikke er en felles forståelse mellom skuespillerens fremstilling og det dramatikeren har skrevet, og ikke minst det publikum som opplever forestillingen. Denne forståelsen bygger som regel på en slags gjenkjennelse.


Omstendighetene varierer altså, men personene som er en del av de familiene STUELUFT presenterer, har mange ting til felles. Tekstmaterialet ble skrevet innenfor tidsrommet 1884 til 1997.






SCENENE I STUELUFT

(merk: STUELUFT har ikke denne rekkefølgen på scenene)

 
1884 Henrik Ibsen VILDANDEN

I: Roller: Hedvig (barn), Hjalmar (far), Gina (mor). Fra originalens akt II.
Scenen starter med at Hedvig hjelper Gina med å føre husholdningsregnskapet mens de venter på at Hjalmar skal komme hjem fra et middagsselskap hos grosserer Werle. Hedvig er ekstra spent fordi Hjalmar har lovet å ta med noe godt fra middagen. Hjalmar kommer tilbake, men det viser seg at han har glemt det han lovte Hedvig. Dette fører nesten til en liten familiekatastrofe, men Gina får avverget den, og alt ordner seg.

II: Roller: Hedvig, Hjalmar, Gina. Fra originalens akt IV
Gina og Hedvig venter igjen på at Hjalmar skal komme hjem, men denne gangen er stemningen litt anderledes. Hjalmar er ute og går tur med Gregers Wærle, og noe foruroligende holder på å skje. Når Hjalmar kommer hjem er ber han Hedvig gå ut en tur. Mens hun er borte finner Hjalmar ut at han kanskje ikke er Hedvigs biologiske far. Imellomtiden har Hedvig møtt fru Sørby som har gitt henne et brev fordi Hedvig har fødselsdag dagen etter. Når Hedvig kommer inn igjen viser hun brevet til Hjalmar, i håp om at han skal bli glad igjen. Men Hjalmar blir overbevist når han ser brevet, som er fra grosserer Wærle, at det er grossereren som er Hedvigs far. Derfor forlater Hjalmar hjemmet.

1894 Henrik Ibsen LILLE EYOLF 

I: Roller: Eyolf (barn), Allmers (far), Rita (mor) fra originalens akt I
Rita venter på at Eyolf og Allmers skal komme ut fra arbeidsværelset. Allmers har vært på en lengre tur i fjellet, og Rita har savnet ham. Hun vil ha Allmers for seg selv... Allmers og Eyolf kommer inn, og Eyolf får all oppmerksomhet av sin far. Eyolf forteller faren om alt han ønsker å gjøre, blant annet at han vil bli soldat når han blir stor. Dette plager Allmers fordi Eyolf er avhengig av krykker for å bevege seg, men han prøver å ikke vise det for sin sønn. Til slutt ber Allmers eyolf om å ta en tur ned på stranden til de andre guttene. 

II: Roller: Allmers, Rita. Fra originalens akt I (slutten)
Asta og Borgheim har akkurat gått, og Rita gir utrykk for at hun vil ha Allmers for seg selv. Hun sier hun er sjalu på all som kommer imellom Allmers og henne. Til og med Eyolf. Dette sjokkerer Allmers, og de har en krangel. De blir avbrutt av rop nede fra stranden. Eyolf har druknet fordi han ikke kunne svømme. 

 

1896 Henrik Ibsen JON GABRIEL BORKMAN 

Roller: Gunhild Borkman (mor), Ella Rentheim(pleiemor), og Erhart (sønn)
Fra originalens akt III
Erhardt er må bryte av et middagsselskap, fordi han blir tilkalt av sin mor, som ber ham om å komme hjem straks. Scenen starter idet han kommer. Han oppdager snart at hans tante og pleiemor også er kommet. Hans mor er redd for at pleiemoren skal stjele sønnen hennes tilbake. De to damene, som er søstre, sloss om Erhardt, og forsøker å lokke og true ham til seg. Begge vil ha ham for resten av livet. Men, etterhvert kommer det frem at Erhardt har andre planer. Han vil gifte seg med Fanny Wilton, og reise fra både mor og pleiemor.


1945 Astrid Lindgren PIPPI LANGSTRØMPE


I: Roller: Pippi, Tommy, Annika (teksten er hentet fra Gøtesdams dramatisering)
Tommy og Annika spør Pippi om hvorfor hun ikke har mor og far. 

II: Roller Pippi, Faren (han er ikke fysisk på scenen)
Pippi møter faren igjen etter å ha lengtet seg nesten i hjel. Han vil at hun skal bli med ut på havet igjen. Men, Pippi bestemmer seg for å bli i Villa Villekulla.


1995 Jon Fosse NAMNET 

Roller: Faren, Jenta, Guten
Jenta kommer overraskende hjem til faren sin. Hun er høygravid og har med seg en kjæreste. Faren har ikke sett henne på lang tid.


1996 Astrid Saalbach DET VELSIGNEDE BARN

Roller: Henriette (mor), Viktor (sønn), Claus (Henriettes far)
Fra originalens scene 5
Henriette og Viktor venter på at Claus skal komme for å ta med Viktor på kino og middag. Mens de venter, prøver Henriette å lære sønnen sin opp til å være tøff og sterk. Claus kommer, han er en meget opptatt mann, og det viser seg at han ikke har tid til avtalen med Viktor.


1997 Jon Fosse MOR OG BARN 

Roller: Mora, Guten (sønn) Fra bokutgavens side 183-187
Guten er hjemme hos mora. De har ikke sett hverandre på lang tid. Guten tar frem en sigarett, og tenner den. Mora forsøker å snakke med guten om røyking og andre ting.


1998 Jon Fosse NATTA SYNG SINE SONGAR 

Roller: Den unge mannen (far), Den unge kvinna(mor)
Kvinna kommer hjem, sent en natt, og hun finner at mannen sitter oppe. Han har passet på spebarnet deres, mens kvinna har vært ute på byen. Mannen vil veldig gjerne vite hva kvinna har gjort og hvor hun har vært. Etterhvert kommer det frem at hun har vært sammen med en mannlig kollega. Mannen ber kvinna om å gå.



Forestillingens tittel, STUELUFT, er hentet fra Jon Gabriel Borkman. 



UTVALG AV RELEVANT BIBLIOGRAFI, VEDLEGG OG LINKER

Dramatikerne

Ibsen
Ibsen senteret, Oslo. http://www.hf.uio.no/ibsensenteret/
Konkordans over Ibsens dramaer og dikt http://www.hit.uib.no/ibsenbt.html
Ibsen net, Skien http://www.ibsen.net/
"Henrik Ibsen; mellom evne og higen" Robert Ferguson (Cappelen 1996)
"The Cambridge companion to Ibsen" Ed. James McFarlane (Cambridge University Press 1994)

Strindberg
Strindbergsmuseet, Stockholm http://www.strindbergsmuseet.se/
"August Strindberg" Olof Lagercrantz (Wahlstrøm og Widstrand 1979)
"Strindbergs Dramatik" Gunnar Ollen (Sveriges Radios Førlag 1982)

Lindgren (SE)
Raben og Sjøgren, Stockholm (forlag) http://www.raben.se/index2.asp?CategoryID=2
The unofficial Astrid Lindgren Homepage http://members.tripod.com/~mfj/astrid.lindgren.html
Nok en Astrid-side på engelsk http://www.interlog.com/~wings/jane/a_lindgren/a_lindgren.html
"Astrid Lindgren - en levnadstekning" Margareta Strømsted (nyutg. 1999)

Fosse
Litteraturnettet http://www.litteraturnettet.no/forf/fosse.jon.html
En særoppgave i norsk http://home.sol.no/~koala/jonfosse/fosse.htm
Vi anbefaler bokutgivelsene av Fosses dramatikk (Det Norske Samlaget)

Saalbach (DK)
Faktaopplysninger om Saalbach http://www.sankt-annae.dk/laerere/mo/dansk/arbsedler/saalbach.htm

Familien i Norsk 90-talls litteratur
Vedlegg bestående av to artikler fra VINDUET.
Den første ny-lanseringen av litteraturtidskriftet VINDUET (nr 1 1998 52. årgang) hadde tittelen FAMILIEN, fordi det er et trekk ved bøkene til mange forfattere som debutererte på 1990-tallet at de tematiserer en familie-erfaring. Tidsskriftet kan bestilles hos bokhandelen.

Annet
"Tokjernefamilien-eit brukbart alternativ?" http://www.apollon.uio.no/apollon03-97/to.html
"Menneske og individ-familieutvikling". Exphil NTNU http://www.sv.ntnu.no/modul-2/Menneske2.htm
Foreningen 2 foreldre http://www.f2f.no/
Nettverk for forskning om menn http://www.rolstad.no/mannsforskning/
"Kjernefamilien og likestilling" Dagsavisen http://www.dagsavisen.no/kommentar/debatt/2000/01/435544.shtml
"Foreldrenes jag etter karriere, status..." Vedlagt artikkel fra Dagbladet 19.0300
Søkermotoren http://www.google.com anbefales
 

Tilbake